Vurderer du å selge boligen din og lurer på hva hjemmet ditt er verdt? Da er det lurt å få en verdivurdering slik at du vet hvor mye du kan selge eiendommen for. Det er nemlig en del faktorer som spiller inn og som må tas hensyn til når verdien til en bolig skal vurderes. Om du er en av dem som er usikker på hva som legges til grunn i en slik vurdering, fortvil ikke – vi tar for oss hovedpunktene i denne artikkelen.

Hva er en verdivurdering?

En verdivurdering er et overslag på hvilken markedsverdi boligen din har i dagens marked, basert på hvor bostedet ligger, hvor stort areal det har, antall rom, når det ble bygget og hvilken standard bygget har både innvendig og utvendig.

Eiendommen sammenlignes med lignende boliger på markedet, samt de siste salgene i området boligen ligger for å finne riktig verdi. Om en bolig i samme område har ligget ute for salg i lang tid kan dette indikere at bostedet har blitt priset for høyt, og at kjøperne derfor ikke er villige til å betale. Dette må man derfor ta med i vurderingen.

Når er det lurt å foreta en verdivurdering?

Verdivurderinger ikke bare nødvendig når du skal selge boligen din og trenger å vite hva den er verdt, det er kreves også om du ønsker å refinansiere boliglånet ditt med bedre betingelser.

Om du er på utkikk etter en ny bolig, er det avgjørende å vite hvor mye din nåværende bolig er verdt. For at banken skal kunne låne deg penger trenger de en verdivurdering for å vite hvor mye de kan låne bort.

En verdivurdering kan også bidra til at du får billigere lån. Når verdien på boligen din øker, øker samtidig bankens sikkerhet. Grunnen til det er at lånet utgjør en mindre del av boligverdien enn det gjorde tidligere. Når du kjøpte boligen lånte du kanskje 80 prosent av kjøpesummen fra banken, men nå når boligverdien har steget utgjør lånet nå muligens kun 50 prosent. Banken har derfor økt sikkerheten, og kan tilby deg lavere rente på lånet.

Hvorfor bør man få en verdivurdering?

Uten en verdivurdering har du ingen mulighet til å vite hvor mye boligen din er verdt, som igjen gjør det vanskelig å ta opp nye lån eller vite hvor mye en eventuell ny bolig du ønsker å kjøpe bør koste. Her kreves det hjelp av profesjonelle, det nytter ikke å bare gjette hva du selv tror.

En befaring av eiendommen gir deg også et overblikk over hva som kan forbedres for å øke boligens verdi.

Hva skjer under en verdivurdering?

Før selve befaringen kreves det grundig forberedelse og forarbeid. Det innhentes statistikk om utviklingen i markedet, boligprisene i nærområdet og hva potensielle kjøpere ser etter.

Deretter presenterer du boligen din ved å vise antall rom og planløsning. Det vil også kreves at du viser hva som har blitt pusset opp eller endret, og at du har tilhørende papirarbeid på jobben som er utført. I tillegg bør eventuelle faktorer som kan være med på å påvirke verdien på boligen både positivt og negativt komme ut i lyset.

Neste steg er å samle alle komponentene og finne et estimat på totalen. I denne også ligger elementer som hvordan nabolaget er, kollektivtilbudet, parkeringsmuligheter og nærheten til fellesarealer, dagligvarebutikk, skoler og lignende.

Når bør man få en verdivurdering?

Om du planlegger å kjøpe en ny bolig er det lurt å skaffe seg en verdivurdering før du begynner å gå på visning. På den måten vet du hvor mye du kan låne av banket og dermed hvilket prisnivå du kan legge deg på.

Det er også lurt å få en verdivurdering før du gjør store endringer, for eksempel pusser opp badet eller kjøkkenet. Om du har bestemt deg for å selge er det nemlig ikke sikkert det lønner seg for deg å pusse opp. Verdivurderingen avgjør om en eventuell oppussing fører til en verdiøkning av boligen eller ikke.

Hvilke faktorer påvirker verdien på boligen din?

Det er mye som påvirker verdien på boligen din – noe kan du gjøre noe med, annet ikke. En viktig faktor som spiller inn og som man ikke får gjort noe med er beliggenhet. Det er stor forskjell på pris på en bolig ved sjøen enn en med utsikt over motorveien.

Om du skal selge en blokkleilighet vil etasjen leiligheten ligger i, om det er heis, balkong og utsikt være avgjørende elementer. Beliggenhet i forhold til fellesarealer og avstand til matbutikk, treningssenter, barnehage og andre fasiliteter medvirker på totalvurderingen.

Samtidig finnes det flere mindre faktorer man kan gjøre noe med. Når ble vinduene skiftet sist, eller bad og kjøkken pusset opp? Er det mulig å dele opp rommene og lage ekstra soverom, eventuelt ta ned vegger for å gjøre rom større? Er veggene, både utvendig og innvendig, malt i innbydende farger? Er det riktig listet? Er det elektriske anlegget oppdatert? Om alt dette er på stell kan være med på å øke verdien på boligen din, men husk å få en verdivurdering før du begynner å gjøre endringer.

 

Vi i Takstsenteret har lang erfaring med verdivurdering av bolig, og kommer gjerne på befaring for å gi deg et overslag.

SaveSave

Fastsettes av takstmann. Den prisen en selger bør kunne vente å få i markedet på takseringsdagen.

Byggebransjens våtromsnorm (BVN) er utarbeidet av Fagrådet for våtrom og Norges byggforskningsinstitutt og er en frivillig bransjenorm for arbeid med våtrom, den er ikke basert på myndighet eller autoritet gitt av det offentlige i kraft av lov, forskrift eller vedtak. Dermed vil ikke BVN i utgangspunktet danne grunnlag for rettigheter og forpliktelser i forhold til hvordan våtrom skal utføres, med mindre BVN er gjort til en del av en avtale. BVN vil imidlertid være et godt utgangspunkt for en avtale om arbeider i våtrom, det samme gjelder fagrådets liste over godkjente bedrifter og materialer/ produkter. ( www.byggforsk.no/ffv/ )

Den del av anleggskostnadene til et bygg som ikke regnes som byggekostnader og omfatter: a. kjøpesum for tomten b. gebyrer som påløper ved erverv av tomten c. utgifter til riving av bebyggelse som må fjernes for at nybygging skal finne sted d. utgifter til veier og vann-/kloakkanlegg e. alle utgifter til arbeider på tomten inntil byggegrube, som sprengning, graving, veier, grøfter, ledninger, planering, grøntanlegg, gjerder f. utgifter til ekstraordinære grunnarbeider, peling, sikring m.m.

I vanlig dagligtale brukes ordet mål i forbindelse med tomtestørrelser. Fra gammelt av var 1 mål = 100 kvadratroter = 1/4 tønne land = 10 000 kvadratrot = 984,34363 m2. Nå brukes 1 mål som det samme som 1 da (dekar) = 1 000 m2.