Termografi
Metode for bestemmelse og gjengivelse av fordelingen av overflatetemperaturen ved å måle IR-strålingens intensitet fra en overflate. Det kreves en fagkyndig tolkning av varmebildet for å kunne vurdere årsaken til uregelmessigheter i varmebildene. Termografi er en metode hvor man benytter et varmekamera for å se temperaturer på en overflate. Andre vanlig brukte navn på varmekamera er termovisjonskamera, IR-kamera eller infrarødt kamera. Utstyret er passivt, det vil si at det ikke sender ut noen stråler eller energi. Utstyret er ufarlig i bruk og bygger på registrering av elektromagnetisk stråling i det infrarøde spekteret. Alt som er varmere en –273 grader sender ut energi i form av elektromagnetisk stråling. Med termografi kan vi se den elektromagnetiske strålingen fra en overflate. Ved hjelp av innebygd programvare gjør kameraet stråling om til temperaturer som visualiseres i form av et temperaturmønster som refereres til en fargeskala. Forenklet sagt kan man si at våre øyne ser lys, mens varmekameraet ”ser” temperaturer. For å få til dette, må man vite noe om hvilke temperaturer som kommer fra omgivelsene, hvor stor avstand det er mellom kamera og det man skal se på samt hva slags materiale og overflate man skal se på. For å kunne måle temperaturen må en overflates evne til å sende ut infrarød stråling også være kjent. Dette kalles emissivitet og en overflate har en emisjonsfaktor mellom 0 og 1. Bildene som tas med varmekameraet kalles termogram eller varmebilde. De kan lagres på tape som videofilm, eller som stillbilder på harddisk. Det siste er det vanligste. Avanserte kameraer lagrer bilder i et format som også kan bearbeides etter at de er lagret. Denne bearbeidingen kan enten gjøres i kameraet eller ved hjelp av spesiell programvare på en PC. Bildets termografiske uttrykk kan bearbeides ved hjelp av termografisk fokusering for å få en presentasjon som best mulig visualiserer det man ønsker å få frem. I bilder som kan bearbeides i ettertid, er det mulig å foreta temperturmålinger i et hvert punkt på bildet.. Årsaken til temperaturvariasjonene man ser må tolkes. Dette krever erfaring og kompetanse og utføres av en termografør. En termografør er den person som utfører og dokumenterer en infrarød termografisk inspeksjon. Termografi kan benyttes i mange sammenhenger. I bygninger benyttes metoden til å kontrollere isolasjon, lokalisere og visualisere evt. utettheter i form av luftlekkasjer i bygninger, kontroll av elektrisk anlegg, påvise varmekabler og varmesløyfers plassering, finne bruddsted på både varmekabler og i en del tilfeller også brudd på vannledninger. All måling foregår på overflaten av det materialet termograføren ser på. IR-kameraet ser ikke inn i selve konstruksjonen, men viser forskjeller i temperatur på overflaten av en konstruksjon. Kameraene har variabel følsomhet, men de mest avanserte av de som vanligvis benyttes i slike tilfeller, har en følsomhet på 0,08 grader. Den store følsomheten gjør at selv mindre temperaturpåvirkninger fra skjulte installasjoner bak en overflate kan påvises under de rette forhold. Kvaliteten på dokumentasjonen vil være avhengig av lokale forhold og bruk av annet kalibrert tilleggsutstyr for å få riktige referanser og optimale resultater på presentasjonene.
